Begravelsestale - siste ord...

...til ystein..
Holdt denne talen p minnestund etter begravelsen.. Grt s jeg omtrent ikke s arkene, men det gikk...

Jeg har egentlig hatt god tid p og skrive dette, men samtidig s liten. Og jeg kunne sttt her og pratet om ystein i mange timer. Pratet om alle minnene og alt det flotte han har gjort for meg gjennom livet. Men det gr ikke, jeg kan ikke st her hele dagen, s jeg skal prve og f hentet inn det viktigste.
Jeg tror aldri jeg kommer til og glemme den dagen ystein spurte om jeg kunne holde tale i begravelsen hans. Det var ett uvirkelig sprsml og f p en mte. Og det her er jo flere r siden, men nr jeg n faktisk skal gjre det, s aner jeg ikke hva jeg skal si en gang. Ingen ord kan beskrive ystein.

Det er som Leif sa p mandag: Det fine med oss mennesker er at det finnes bare en av oss, og at vi alle har vre minner med ystein, og ingen er like! Jeg har mine minner og yeblikk som jeg aldri kommer til og glemme. Det samme har Mamma, Ann Therese, RIno, Evy, Karin, Aina, Anne Mette. Ja- vi har alle vre ting med ystein. Vre oppfatninger av situasjoner, kanskje til og med samme situasjon, samme tidspunkt, men alikevel er ikke minnene like.

Jeg kommer aldri til og glemme turene til Suluvann, fisking, gturer, all latteren og moroa som var der.
Alle akedagene vre p Veberg. Husker spesielt en gang. Vi skulle ake fra nabo'n og ned i grden vr. ystein satt bak meg, og Mamma bak Ann Therese. Vi var ikke s gamle da, men der satt vi da. P hver vr nye rattkjelke og satte utfor bakken. Planen var jo da og stoppe i grden, Mamma og Ann Therese klarte det, mens jeg og ystein var en helt annen sak. Jeg skjnner fortsatt ikke ssen di fikk det til, for vi klarte ikke bremse en gang og nr vi skjnte hvor det her bar, var det for seint. S der gikk vi i full fart ned skrningen og veltet. Husker vi l p det lille platet der og lo s vi skreik. Det er ett minne jeg aldri glemmer. Jeg har egentlig en million snne minner nr jeg tenker meg om. Tror ikke det finnes ett eneste drlig minne med ystein. Han var rett og slett god, tvert i mellom!

Det er n 10 r siden vi flyttet fra ystein, men det forandret ingenting. Vi dro fortsatt p telt-turer, sverige-turer og ferier sammen. Det var ofte at han kom for og hente Rino og Evy og tok oss med seg. Var flere helger bde jeg og Ann Therese var der ogs. Vi feiret ogs flere Jul sammen..
ystein var den som alltid stilte opp mellom bde godt og vondt, bde for oss ungene og for mamma.
Alle gangene vi flyttet var det ystein som sto der og hjalp oss. Hver gang det skjedde noe, den som sto det var ystein. Nr bestefar dde i 2000, s har jeg aldri hatt s god sttte som i ystein. Nr tante dde i 2003, den vi ringte var ystein og bare minutter sene sto han der. Det var kun tiden av veien fr han kom kjrende opp i grden. Det finnes ikke ett menneske det er mer trygghet og sttte i enn ystein. Selvom vi ikke bodde der mer, selvom ting forandret seg, s gjorde aldri ystein det. Han sa alltid at han var glad i oss, han sa alltid at han hadde 4 barn. Og selvom det kanskje ikke hres s spesielt ut, s har di ordene betydd hele verden for meg, og det har ystein ogs!

Jeg var rundt 4 r nr mamma og ystein ble sammen, og siden den gang har ystein vrt en viktig stttespiller gjennom livet's mange hindre. Jeg har alltid sagt at ystein er pappa'n min. Jeg har vrt s heldig og vokse opp meg 2 fantastiske fedre, og det gjr vondt og vite at Rino og Evy n m fortsette livets reise uten pappa'n sin. Ingen barn skal mtte oppleve det!
Nr ystein ble syk s var det vel ingen av oss, hvertfall ikke oss ungene som skjnte hvor alvorlig det her faktisk var. Jeg vet i hvertfall at jeg ikke gjorde det. Og nr vi fikk vite hva som feilte han og at han ikke kom til og bli frisk, s ville jeg vel ikke innse det. Jeg ville ikke innse at menneske vi har sett opp til, som har oppdratt oss og alltid vrt der, en dag skulle bli borte.
Jeg har sagt det fr, og jeg sier det igjen: ystein er den som minst fortjente det her!

Den dagen jeg fortalte ystein at han skulle bli morfar var ganske spesiell. Det blikket, det glemmer jeg aldri. Han lyste opp! Og hver gang jeg var der med Amilia, s har han kikket p henne, fult henne med blikket s godt han kunne.
Husker Cornelia holdt henne opp mot han og ho fikk ta p han. P armen, p kinnet, og det rant en tre nedover kinnet hans. Det glemmer jeg heller aldri.

Jeg er utrolig stolt over og ha kjent ystein. Den viljestyrken, livs-styrken og motet hans, det er noe jeg virkelig beundrer!
Jeg spurte Mamma, Ann Therese, RIno og Evy om di kunne gi meg noen ord hver, som dem forbinner med ystein og fikk mange fine ord.
Kjrlig, morsom, mange gode egenskaper, Inkluderende, Hjelpsom, Blid, Glimti yet, menneskekjr, Sprek, Dyreglad, Glad i turer, Glad i mat, snill.. Ja, alt dette er vel ord som absolutt beskriver ystein.
Som jeg begynte med s kan jeg st her og prate om ystein hele dagen, men det skal jeg ikke.
S derfor velger jeg og avslutte med det siste som jeg sa til han p sykehuset.

Vi sees igjen, Pappa ♥



For dere som ikke har ftt med dere hva som har skjedd, s beskriver forrige innlegg "Hvil i fred, Pappa" det alle meste!!

6 kommentarer

mittfristed

19.okt.2010 kl.21:43

s vakkert skrevet...

Linni - mamma til Amilia <3

19.okt.2010 kl.21:54

mittfristed: takk :)

Anette

28.okt.2010 kl.12:30

Utrolig fint skrevet linn :) Trilla en tre p meg og n! Off, kondolerer, har ikke ftt sagt det til deg :( Hper vi kan treffes igjen snart :)

Linni - mamma til Amilia <3

28.okt.2010 kl.16:33

Anette: Tusen takk for varme ord :)

Ehhm.. Litt usikker p hvem Anette som har skrevet, siden det ikke er linket noe sted, men kan sikkert det ;) :P

christine

07.sep.2011 kl.20:58

utrolig bra skrevet! tror nok at hele familien din var utrolig stolt over deg. det er vanskelig sette seg ned skulle skrive noe slikt, spesielt med slik innlevelse, gode ord og kjrlige settninger nr noe slikt trist har skjedd. synes det var vakkert skrevet!

jeg skal selv skrive begravelses tale til n p fredag aner ikke hvor i allverden jeg en gang skal begynne minnes livet. det er gjerne et mt tema s jeg tenkte sprre i stedet for bare ta for meg. kunne jeg ftt lov til brukt din fine tale som en peke pinn p oppbyggning og hvordan jeg skal skrive talen? syntest du skrev p en vakker mte som dekket store mengder av hendelser, minner, personen det gjaldt og kjrligheten dere imellom.

det er en stund siden n, men slike hendelser tar lang tid bare begynne helbrede. hper ting er lettere n. =)

mvh christine

Linni - mamma til Amilia <3

16.sep.2011 kl.19:36

christine: Hei. Tusen takk for koselig ord..

Selvflgelig har jeg ikke sett kommentaren din fr n, dessverre.. Men du m gjerne bruke min tale som en pekepinn.. Hvis mine ord kan hjelpe deg, gjr jeg gjerne det :)

Kondolerer til deg og dine, og hper du har det bra, tatt i betraktning..

Skriv en ny kommentar

Linni - mamma til Amilia <3

Linni - mamma til Amilia <3

22, Sandefjord

22 r og samboer med verdens beste gutt, Tommy <3 Sammen har vi verdens nydeligste datter, Amilia, fdt 23.01.2010 klokka 00.51 <3 Elsker dere <3

leser denne bloggen N

Kategorier

Arkiv

hits